De 7 fagområdene
Fagområdene og vår bruk av dem
DE 7 FAGOMRÅDENE
Barnehagen skal gi grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barns interesser, kunnskap og ferdigheter.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Barnehagen skal arbeide med alle 7 fagområder. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og opptrer sjelden isolert. Flere av fagområdene vil være representert i temaarbeid, i sosialt samspill, på turer og i andre hverdagsaktiviteter.
For hvert fagområde er det formulert mål. Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan.
For å sikre progresjon i det pedagogiske arbeidet tilpasser vi alle aktiviteter etter alder, modenhet og ståsted for hvert enkelt barn. Dette gjelder alle de 7 fagområdene.
Et eksempel på dette fra fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst:
Vi leser andre bøker for en 1-åring enn en 5-åring og vi har andre måter å kommunisere på. Kroppsspråk, mimikk og blikk får ulik betydning i samtale med 1-åringen enn med 5-åringen.
Eksempel fra fagområdet Kropp, bevegelse og helse:
Uteleik på barnehagens og skolens område kan være stor nok utfordring for 2-åringen som nettopp har lært å gå, mens hun som har mestret kunsten lenge trenger større utfordringer. Bakkene opp til Ryggahaugen og gapahuken vår er en del av denne progresjonen.
Videre utvider vi de fysiske utfordringene med andre turmål og andre aktiviteter i for eksempel gymsalen.
Når det gjelder fagområdet Kunst, kultur og kreativitet kan eksempler på progresjon være det konkrete estetiske uttrykkets utvikling fra abstrakt rabling til et mer konkret uttrykk. Det blir opp til oss å legge til rette for at barna blir stimulert og utfordret slik at det blir progresjon og utvikling.
Det viktigste i all progresjon er den enkeltes utvikling og personlige fremgang.
Vår bruk av fagområdene:
- Kommunikasjon, språk og tekst:
God og tidlig språkstimulering og sosial utvikling henger nøye sammen og er en viktig del av barnehagens innhold. Barnet må kunne kommunisere med andre for å få til et godt samspill.
Det å snakke sammen i hverdagen er en svært viktig del av dette fagområdet. Vi voksne vil være gode rollemodeller og prater til hverandre på en god måte, både verbalt og nonverbalt. Det kan være så enkelt som å si ”hei”, ”takk for i dag” eller det å le sammen. Vi legger også vekt på å beskrive/sette ord på det vi ser og opplever sammen med barna. Vi har samlingsstund hver dag der vi synger, prater sammen, forteller historier og danser, har lyttesang osv. I disse stundene får barna lære å lytte til andre og bli lyttet til. På veggen i barnehagen henger hele alfabetet, og det blir flittig brukt hver dag. ”Denne e mamma sin bokstav, denne e min bokstav” osv. dette er en måte å møte skriftspråket på i tillegg til det å lese bøker. Vi har tilgang til eget bibliotek i enheten.
- Kropp, bevegelse og helse:
Fysisk aktivitet har mye å si for utviklingen av den sosiale kompetansen og for de motoriske ferdighetene. Dette kommer ikke av seg selv. Derfor må vi voksne legge til rette så barna får utvikle sine ferdigheter og får prøve igjen og igjen.
Vi er mye ute. Vi går turer i ulikt terreng og bruker også mye tid i uteområdet i barnehagen. Barna er fra 0 til 6 år og aktivitetene legges til rette etter alder og ferdigheter. Vi bruker gymsalen ofte til musikk, bevegelse og dans. Barna øver også på basal motorisk trening som rulling, hopping, klatring osv. De største barna lærer seg sangleiker og regelleiker, de hopper bukk, klatrer i tau, løper stafett osv.
En annen del av dette fagområdet handler om kosthold. Dette er vi bevisste på gjennom det vi spiser i barnehagen. Hver dag får barna frukt til mellommåltidet kl. 14. Vi har smøremåltid to dager i uka. Da spiser vi tradisjonell norsk formiddagsmat med grovbrød og variert pålegg. De dagene vi ikke har smøremåltid får barna tilbud om tomat, salat, agurk, paprika osv. som de kan legge på brødskiva si. Barna liker å smake på nye ting og vi oppfordrer til det. Vi tar oss god tid ved matbordet og ingen skal føle at de trenger å skynde seg.
Vi lager også mat på bål (vaffel, wook, pinnebrød, pannekaker osv.) når vi er på tur eller på bålplassen vår ute på barnehagen.
Barna må bevisstgjøres i forhold til sin egen og andres kropp. Dette gjør vi gjennom bruk av sansene våre og ved å se på de ulike kroppsdelene og bruke kroppen vår.
- Kunst, kultur og kreativitet:
Dette er tre ord som rommer mye av det vi ønsker å være i barnehagen vår. Vi har valgt å la dette fagområdet være et bærende grunnlag for hele virksomheten. Vi skal gi barna muligheten til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Den svenske pedagogen Ann Åberg sier det så filosofisk: ”hånden gir tanken mening”.
Barna skal få bruke fantasien og skapergleden. I barnehagen tegner og maler vi for å bearbeide inntrykk men også for avkobling. Vi ønsker å la barna få kjenne at det de skaper betyr noe enten det er en dans, et bilde, et sandslott eller en figur i modelleire. I vår barnehage legger vi vekt på at ved å få anerkjennelse for det vi skaper legger vi grunnlag for utvikling av et godt selvbilde. Vi skal også gi barna utfordringer slik at de utvikler sine ferdigheter i dette fagområdet. Gjennom utvikling av kreativiteten tror vi alle mennesker kan ta med seg dette inn i alle deler av livet.
Skriftspråket (form og fantasi), matematikk (form, mengde og avstand), sosiale spilleregler i forhold til å godta ulikheter og utvikle lysten til å lære nye ting.
Kunst er alt fra Munch-bilder til sandslott og snøskulpturer. Vi ønsker å inspirere barna til å la egne uttrykk få spillerom. Barnas egen kultur skal være i fokus når vi planlegger, og et eksempel på det er sand i leikestua. For noen kan det oppfattes som skitt og uryddighet, men barna bruker sanda som en del av leiken sin. De lager mat med den, rydder og koster, ber inn andre barn og har fest osv. og holder hele leiken i gang med sanda som en viktig del… for å være kreative må vi la det kreative gro! Vi bygger flyplasser med treklosser, graver snøslott og snøhuler, putene på trimrommet blir biler, slagverk eller plenklippere og et sammenrullet ark blir en sjørøverkikkert. Dette krever at vi voksne er våkne og ikke kveler kreativiteten fordi vi ikke skjønner barnas kultur!
Vi prøver å få med oss en del av de kulturelle aktivitetene som arrangeres for barnehagebarn i kommunen. Dette kan være kunstutstillinger, teaterforestillinger, forestillinger laget av skolebarna osv. Vi prøver også å få til noen turer til Nils Aas kunstverksted og Muustrøparken m.m.
- Natur, miljø og teknikk:
Barna skal få utvikle sin forståelse for planter og dyr, landskap, årstidene og været. Det er et mål at de skal få forståelse for samspillet i naturen og dens mangfoldighet. Innsikt i miljøvern er også en del av dette fagområdet, og barna er med på å sortere søppel og kaste i riktig dunk. De skal få erfaringer med og kunnskap om dyr og vekster. Vi går på turer og ser på alt fra planter, insekter og døde mus til regnbuen og skyene. Vi prøver å dra direkte paralleller mellom årstider, hendelser i naturen, det vi spiser og matens opprinnelse. Vi spiser grønnsakssuppe på høsten og lager vårt eget syltetøy. Hver høst er vi gjerne med på elgslaktinga. Vi går med telefonen i lomma i tilfelle jegerne ringer om at en elg er skutt. Da hiver vi oss i bilene og drar til Folen for å se på når de slakter. De minste barna viser sin interesse ved å ta på, lukte osv. samtidig som de har en trygg hånd å holde i. de største barna undrer seg ved å stille spørsmål, undersøke og kanskje prøve.
Om våren ser vi på nyfødte lamunger og smaker kan hende på lammekjøtt. Etter elgslakting lager vi elgkjøttkaker. Det er viktig at barna får erfare virkeligheten i forhold til matens opprinnelse.
Når det gjelder vær og vind lar vi oss ikke stoppe. Det er viktig at vi voksne er bevisst måten vi snakker om været på. Barna klager aldri! I samlingsstunda går vi til døra for å sjekke været, vi henger opp symboler for hvordan været er og snakker om hvilke klær det er lurt å ha på seg ute. Vi ser på dato, måned og årstid.
- Etikk, religion og filosofi:
Vi ønsker å formidle grunnverdier i vår kulturarv med vekt på medmenneskelighet og nestekjærlighet. Vår måte å oppfatte verden og mennesker på preger våre verdier og holdninger. Barnehagen skal respektere og reflektere det mangfoldet som er representert i barnehagen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.
Ved de kristne høytidene bruker vi visuelle hjelpemidler som flanellograf til påskefortellingen og julekrybba til julefortellingen osv.
Det vil alltid være vanskelig å svare på spørsmål om livssyn som for noen kan være veldig nært og privat, både for de voksne i barnehagen og for barnas heim. Men dette er store tema som må snakkes om og det er viktig at vi voksne tørr å gi av oss selv i disse samtalene. Det er viktig at vi gir tid og rom til undring over essensielle spørsmål. Barna må få filosofere over det som opptar dem (eks. hva er å være død, hvor kommer jeg fra, hvorfor er sola gul osv.) vi voksne må da være i stand til å hjelpe dem fremover i prosessen, stille de riktige spørsmålene og drive tankerekken videre.
- Nærmiljø og samfunn:
Fagområdet innebærer kunnskap om og medvirkning i samfunnet rundt seg – både livet i barnehagen og i lokalsamfunnet. Det er viktig å bli kjent med å delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer. Dette gjør vi blant annet ved å arrangere generasjonskaffe i barnehagen, gå Lucia på butikken, arrangere nissefest, delta på noen av skolens tilstelninger osv.
Vi er mye ute og nærmiljøet blir ofte benyttet når vi er på tur. Vi velger ulike turmål ut fra alder, modenhet og dagsform og har flere plasser å velge blant. Vår faste base ligger et lite stykke unna barnehagen og blir flittig brukt av både barnehagen og skolen (Ryggahaugen).
Besøk på foreldrenes arbeidsplasser er også populære utflukter, likeledes turer i bil og buss til andre steder i kommunen.
Vi prøver å skape et demokratisk miljø i barnehagen. Alle har rett til å bli hørt, og det innebærer at vi som voksne hele tida må vurdere, avveie og ta stilling til ulike problemstillinger.
Vi prøver å være bevisst på hvem og hvordan vi gir oppmerksomhet og at vi gir både gutter og jenter utfordringer uten å tenke kjønn.
Det er viktig å gi barna opplevelser som er med på å skape hvert barns identitet.
- Antall, rom og form:
Dette fagområdet er hovedtema i det nettverksarbeidet vi skal igangsette sammen med Lyngstad skole.
Gjennom den nye Rammeplanen har fokus på læring fått større plass i alle fagområdene.
Gjennom leik, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. De fleste barn er opptatt av tall, telling og mengder. Vi voksne må være oppmerksomme på og utnytte hverdagssituasjonenes muligheter til å gi barna kunnskap rundt dette fagområdet. Gjennom å ha dette ene fagområdet som hovedfokus ønsker vi å gå i dybden på det på en ny måte. Vi har blant annet navngitt de ulike gruppene våre med navn fra geometrien. På trimrommet har vi puter som er formet som trekanter og ulike firkanter. Dette bruker vi bevisst sammen med barna, også de minste, i leik. Vi bruker kjente materialer som for eksempel perler, papir, leire, snø, sand for å gjøre oss kjent med ulike former. I forhold til begrepet antall, jobber vi mest med mengder. Tallene fra 1 – 9 henger på veggen i barnehagen og barna bruker dem aktivt i annen aktivitet for å finne alder på hverandre, skrive/studere tallet i leik med mengder osv. likevel jobber vi mest praktisk i forhold til dette. Med det mener vi å bruke visuelle hjelpemidler for å illustrere en mengde i stedet for det skrevne tall. Pinner, steiner og kroppen vår er bare noen eksempler på hva vi kan bruke. Vi må også kunne tilby barna materiell som hjelper dem til å kunne utforske, oppdage og skape. Vi ønsker at barna skal få mulighet til å bli kjent med målenheter, mengder, ulike former og mønstre, sortering, gruppering, likheter/ulikheter, størrelser osv. barna må også få mulighet til å fundere rundt avstander, vekt, volum og tid. Det blir da viktig for oss og ikke undervurdere barnas evne til forståelse.
KINESISK VISDOMSORD
”Det jeg hører glemmer jeg
Det jeg ser husker jeg
Det jeg gjør forstår jeg”
