Kulturminneåret 2009

Kulturminneåret utfordrer oss i forståelsen av kulturminnebegrepet og skal bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset.
I Inderøy jobber mange frivillige med kulturminner og kulturminneåret må i hovedsak brukes til å sette fokus på det arbeidet som allerede blir gjort.


Organisering
Sentralt har Miljødepartementet og Kirke- og kulturdepartementet tildelt Norges kulturvernforbund hovedansvaret for organisering av kulturminneåret. Kulturvernforbundet er en paraplyorganisasjon for 19 organisasjoner. Flere av disse har lokalledd i Inderøy som Innhered Kystlag(Forbundet KYSTEN), Fortidsminneforeningen(eier av Hustad og Sakshaug gamle kirke), Inderøy Museums-og Historielag(Landslaget for lokalhistorie), Inderøy Husflidslag(Norges Husflidslag), Bunadssaum A/S(Norsk folkedraktforum) og Norsk Kulturarv(Inderøy kommune medlem fra 2008). Lokalt er det også flere andre foreninger som arbeider med kulturminner.
Inderøy kommune har ikke nedsatt noen egen komite for kulturminneåret men arrangerte møte med aktuelle organisasjoner i februar og en arbeidsgruppe med Inderøy Museums-og historielag, Inderøy Bygdekvinnelag, Kirka og Nils Undersåker skal koordinere tiltak i kulturminneåret.

Kulturminnebegrepet
Kulturminner er tradisjonelt blitt sett på som materielle gjenstander som for eksempel 1000 år gamle kirker eller 3000 år gamle arkeologiske funn.
Universitet i Trondheim foretok registrering av forminner i kommunen i 1973-74. Forminner er kulturminner fra før 1537 og disse er automatisk fredet. Det er registrert 920 enkeltforminner i kommunen.
Inderøy kommune gjennomførte i årene 1980 til 1984 registrering av faste kulturminner for perioden 1537 til 1900. Registreringen skulle gjelde alle typer kulturminner men i praksis ble den i stor grad konsentrert om hus. I kommunen er registrert 628 ulike objekter.
I Kulturminneåret 1997 ble alle landets kommuner utfordret til å plukke ut et kulturminne som befolkningen ønsket å verne for fremtiden. I Inderøy ble Hommeldalssteinene valgt som kommunens kulturminne.
I kulturminneåret 2009 er vi opptatt av å åpne kulturminnebegrepet med å få dagliglivets kulturminner frem i lyset. De små tingene, nærmere i tid, som mormors første vaskemaskin, kasettspilleren, fotografiene i det gamle albumet er viktige minner. I kulturminneåret ønsker en å fokusere på områder som tidligere ikke er vurdert som viktig og representativ nok, som for eksempel kvinnehistorie og minoritetshistorie
Immaterielle kulturminner som sanger, historier og personlige minner og måter å gjøre ting på er også minner fra vår kulturarv.
Kulturminneprisen i Inderøy, samarbeid mellom kommunen og Sparbank1, har statutter som omfatter både de materielle og immaterielle kulturminnene. I Inderøy har vi et felles historielag og museumslag. Kulturminnepris som gjelder immaterielle kulturminner og kobling mellom museum og historielag er uvanlig men gir muligheter for å fokusere på sammenheng mellom gjenstand og historie.

Lokale tiltak
Gjennom lokalt møte har det kommet frem en rekke ideer til hvordan vi lokalt kan sette fokus på kulturminner 2009. Kulturhistoriske turer, digitale fortellinger, handverktradisjon og Nils Aas, tema for bygdedager, hva forteller kirkegården og gravstedene for å nevne noen av forslagene.
De som har viktige tiltak er bedt om å ta kontakt med kommunekontakten innen 20. April. Norges kulturvernforbund har lagt vekt på muligheten på å søke midler og prosjekter knytt til kulturminneåret. Så som så mange ganger tidligere ved tilsvarende prosjekter, er lite av de statlige midlene som kommer ut til lokale tiltak. 3,4 millioner er fordelt og fra Inderøy er det kun Inderøy Næringsforening med sitt prosjekt ”Næringslivets kulturminner” som har nådd frem med en bevilgning på kr 3.000.

Vi tror ikke økonomisk tilskudd er det viktigste for å få til tiltak i kulturminneåret. På hjemmesiden www.kulturminneaaret2009.no kan du delta i prosjekter og skaffe deg mer informasjon.

Godt kulturminneår!