Pedagogisk grunnsyn

 

Pedagogisk grunnsyn er de verdier og holdninger som ligger til grunn for alt vi foretar oss i barnehagen. Dette gjenspeiles i vårt daglige arbeid og i måten vi forholder oss til barna på. Hvilke aktiviteter vi velger, hvordan vi planlegger og tilrettelegger dagene sier også noe om vårt pedagogiske ståsted. Med ny erfaring og kunnskap, vil grunnsynet hele tiden utvikles.

I ei personalgruppe er alle som jobber sammen forskjellige, og det blir da viktig at det hele tiden diskuterer verdier og holdninger for å finne en felles plattform det kan jobbes ut fra.

Dette synes vi i Lyngstad barnehage er viktig å jobbe med, og vi har kommet fram til at følgende setning er bærende for vårt pedagogiske arbeid :

 

” I vår barnehage behandler vi ingen likt ”

 

I dette ligger det at alle mennesker er forskjellige og har til en hver tid ulike behov. Vårt mål er å greie å se hver enkelts behov og møte barnet der det er for å kunne hjelpe det videre.

Vi legger vekt på å lære barna å takle ulikheter og respektere at vi er forskjellige. På den måten blir barna mer bevisst seg selv og sin egen personlighet i forhold til resten av barnegruppa.

 

I bunnen av all læring ligger trygghet. For å gi barna den tryggheten de trenger må vi som voksenpersoner vise tydelighet og ærlighet i det vi gjør og sier. Det å kunne kommunisere godt med barna og de andre voksne er også en avgjørende del for trygghetsskaping.

 

I vårt daglige arbeid med barna bruker vi begrepene ”romslige og trange mønster”. Dette er tanker vi har hentet fra nettverksarbeidet i Inderøy kommune. Berit Bae har vært vår veileder i flere år, og hun er opptatt av hvordan relasjonene mellom barn – voksne og barn – barn fungerer.

De romslige mønstrene kjennetegnes ved at vi voksne viser barna at det er flere måter å oppleve ting på. Det er viktig å vise barna at det finnes ikke et riktig svar på alt, men at det ene kan være like riktig som det andre. Barna kan også få se at de voksne heller ikke trenger å vite svaret alltid. Vi voksne skal vise forståelse og interesse for det barna vil uttrykke, og være nysgjerrige og delaktige i det barna opplever.

Ut fra dette er det viktig at barna gis tid til å undre seg, reflektere og filosofere over hvorfor ting er som de er. Vi må lete etter svar sammen med dem – ikke fortelle dem hvordan alt henger sammen.

Vi synes det er viktigere å få høre om og filosofere rundt maurtua barna så på tur enn å lese den planlagte Albert Åberg boka…

Vi ønsker å være voksenpersoner som styrker barnas selvfølelse ut fra den barnet er og ikke ut fra det barnet gjør eller presterer. Derfor er vi bevisst på bruken av ordet ”flink” og prøver vi å unngå definerende ros som : ” Å, så flink du er til å tegne!” og heller si : ”Den oppgaven greide du bra” eller ”Jeg ser at du har jobbet mye med den tegninga, det klarte du bra!”. Vi ønsker å rose barnet som person og ikke ut fra prestasjon og resultat.

I barnehagen har vi også situasjoner der trange mønster må tas i bruk, og vi voksne må være korrigerende. Det er situasjoner der vi f. eks er på tur langs veien og alle må gå på rekke pga sikkerhet.

 

Det å ivareta de romslige mønstrene handler ikke om at barnet alltid skal få viljen sin, men at det skal oppleve å bli tatt på alvor og forstått. Et ”nei” kan også sies slik at barnet føler seg verdsatt og forstått uten at det får det som det vil.