error_outline
09. april kl. 14:48

Koronavirus - informasjon og vaksinering

Les mer clear
A A A
Kontrastverktøy Kontrastverktøy
 

Utleie og stell av jordbruksareal

Inntrøndelagskommunene Inderøy, Snåsa og Steinkjer i samarbeid med bondelagene har et felles treårig prosjekt Økt verdiskapning i landbruket i Inntrøndelag (ØVLI-prosjektet), med satsningsområdene:

-          Arealutnyttelse

-          Kompetanse

-          Attraktivitet og omdømme

Mer informasjon om ØVLI-prosjektet finnes på enhet landbruk sin hjemmesiden i Steinkjer kommune

Utnytting av arealressursene er viktig og jordbruksarealet er det som legger grunnlaget for matproduksjon og verdiskapinga i landbruket. Det er derfor viktig å ta vare på og utnytte denne begrensa ressursen best mulig. I Inntrøndelagskommunene er det ca 247 000 dekar fulldyrka jord og 26 500 dekar overflatedyrka jord og innmarksbeite, i tillegg til store arealer med utmarksbeite. Kommunene og bondelagene legger stor vekt på å bidra til best mulig utnytting av eksisterende jordbruksarealet og beiteressurser.

Vi oppfordrer derfor alle eiere av jordbruksareal til å ha et bevist forhold til arealressursene, både når det gjelder driveplikt og vedlikehold av jordbruksarealet.

Nedenfor er det samlet relevant informasjon for eiere av jordbruksareal, som kan bidra til økt verdiskaping i jordbruket.

Driveplikt

Dyrkajord og innmarksbeite er en begrenset ressurs som det er viktig å ta godt vare på og holde i drift.

Etter jordlova § 8 har eiere av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver selv eller ved bortleie. I sameier har hver enkelt sameier driveplikt. Driveplikten er knyttet til alt areal som er kategorisert som fulldyrka mark, overflatedyrka mark og innmarksbeite i NIBIOs gårdskart for eiendommen.

Eieren kan velge å oppfylle driveplikten ved å leie ut jorda.

-          Jorda må leies bort i minst 10 år av gangen.

-          Avtalen om bortleie må være skriftlig og uoppsigelig fra eiers side.

-          I tillegg må den føre til driftsmessig gode løsninger.

-          Avtaler som ikke oppfyller disse kravene, kan ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor myndighetene.

-          Utleiere av jordbruksareal skal sende en kopi av utleiekontrakten til kommunen som dokumentasjon på oppfylt driveplikt av arealet.

-          Dispensasjon fra kravet om 10 års leiekontrakter kan gis hvis det foreligger særlige grunner til det, for eksempel ved produksjoner som krever vekstskifte, m.m.

 

Dersom avtalen inngås for lengre tid enn 10 år, eventuelt for en periode på 10 år og med rett for leietaker til forlengelse, krever avtalen nødvendig godkjenning av kommunen (delingssamtykke etter jordloven, samt konsesjon etter konsesjonsloven). For å oppfylle driveplikten ved bortleie, uten at utleier må søke om deling og leietaker må søke konsesjon, må leietiden være nøyaktig 10 år uten rett til fornyelse.

 

Mer informasjon om driveplikt og utleie av jordbruksarealer finnes på Landbruksdirektoratets nettside

Kartløsningen Gårdskart viser arealressurser og arealtall for en enkelt landbrukseiendom.

Her er et eksempel på jordleieavtale PDF document ODT document

Ta vare på jordbruksarealet

Et godt vedlikeholdt jordbruksareal vil gi langt større avlinger, være mer klimavennlig og ha en langt større verdi enn areal med dårlig vedlikehold. Derfor er det viktig at eiere av jordbruksareal er bevist sin rolle og opprettholde kvaliteten på arealet. Det er tre viktige områder som bør vektlegges med tanke på å opprettholde verdien av jordbruksarealene; drenering, hydrotekniske anlegg og stell av kantsoner.

Drenering

God drenering av jordbruksareal gir økt avling og redusert utslipp av klimagasser. Fuktigere klima og tyngre maskiner øker behovet for drenering for å redusere faren for jordpakking. Både eier og driver kan søke kommunen om tilskudd til drenering, men ikke på samme skifte.

Mer informasjon om tilskudd til drenering finnes på Landbruksdirektoratets nettside

Hydrotekniske anlegg

For å hindre avrenning til vann, kan det gjennom ordningen tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) gis støtte til utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg. Hensikten er å redusere risikoen for erosjon og avrenning av næringsstoffer. Behov for utbedring av hydrotekniske anlegg kan skyldes både skader på anlegget og underdimensjonering grunnet klimaendringer. Både eier og driver kan søke kommunen om SMIL-tilskudd, men ikke på samme anlegg, så fremt det ikke er et fellesanlegg.

Mer informasjon om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) finnes på Landbruksdirektoratets nettside og Inderøy Kommune.

Ta kontakt med landbrukskontoret i Inderøy for mer informasjon. 

Stell av kantsoner

En forutsetning for gode avlinger er at vekstene får rikelig med lys. Mye av arealene vi har består av små, dårlig arronderte teiger, hvor kantsonene utgjør en svært stor del av arealet. Får skogen vokse fritt innover mot dyrkamarka, kan man få store arealer som gir redusert avling på grunn av skygge. I tillegg er det en tendens til at jordbruksarealet krymper litt hvert år. Når skog og kratt vokser innover, utnyttes ikke ytterkantene. i frykt for blant annet å ødelegge speilene på traktorene og utstyr, reduseres arealet litt for hvert år.  Å rydde kantsoner er et enkelt og billig tiltak for å holde oppe avlingsmengden. 

Er kantsonene mot vann eller vassdrag møter en ofte et utfordrende regelverk som kan gå på bekostning av ønsket om størst mulig avling inne på skiftet. Hensynet til biologisk mangfold og reduksjon av erosjon og arealavrenning til vatn, gjør at vi ikke har anledning til å snauhogge disse. Derfor blir stell av kantsoner mot vassdrag et kompromiss mellom flere hensyn. Ved eksisterende skifter er kravet 2 meter, mens ved nydyrking er det 6 meter kantsone mot vassdrag. Ta gjerne kontakt med kommunen eller annen rådgivingstjeneste for veiledning før man setter i gang tiltak i kantsoner mot vassdrag. Mer informasjon om stell av kantsoner mot vassdrag finnes på NLR nettside.

Et annen viktig aspekt ved stell av kantsoner er GPS signaler. Bruken av GPS i jordbruket er økende og i den sammenheng er GPS signalene viktig. Høy vegetasjon mot sør kan skygge for satellittsignalene, noe som vil resultere i dårligere presisjon på GPS signalene.

Spørsmål kan rettes til landbrukskontoret i Inderøy.

Skjema