De obligatoriske fritaksbestemmelsene i eiendomsskatteloven fritar "eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift" for eiendomsskatt i § 5 bokstav h.
Dette var tidligere en valgfri fritaksbestemmelse gitt i § 7 bokstav e, som fastslo at:
Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt:
e) Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk. Det er høve til å fastsetja at eigedomsskatt berre skal svarast av ein del av takstverdet for eigedomar av dei sistnemnde slaga.
Finanskomiteens innstilling til endringer i eiendomsskatteloven, jf. Innst.O.nr.65 (2005-2006), sier:
Høvet for kommunestyret til å gjere fritak for driftsdelen av jord- og skogbrukseigedom vert foreslått gjort om til eit obligatorisk fritak. Fritaket vil ha same omfang som gjeldande regel. Mellom anna er ikkje våningshus omfatta av unntaket for jord- og skogbrukseigedomar (..)
Sivilombudsmannen tolker også lovverket slik, og uttalte sin vurdering av sak 2011/556 følgende:
I eiendomsskatteloven § 5 bokstav h) er det fastsatt at eiendommer som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk er fritatt for eiendomsskatt. Bestemmelsen tolkes slik at fritaket bare omfatter driftsdelen som er knyttet til selve jord- eller skogbruket. Våningshus med tomt og eventuelle deler av eiendommen som brukes til annet enn jord- eller skogbruksdrift kan være eiendomsskattepliktige.
Våningshus
Våningshus med passende tomt skal alltid beskattes. Dette kan en lese i de opprinnelige forarbeidene til eiendomsskatteloven, jf. Ot. prp. nr. 44 (1975-75);
Det er elles føresetnaden at kommunestyret skal kunna gjera vedtak om fritak for eigedomsskatt med heimel i bokstav d i denne paragrafen for eigedomar som vert nytta til jord- og skogbruk, bortsett frå våningshus med høveleg tuft og område som går inn under ein vedteken reguleringsplan.
Denne lovanvendelsen er også stadfestet i senere uttalelser fra finansdepartementet, f.eks. i et skriftlig svar fra finansministeren, jf. 15:1035 (2010-2011):
Våningshus med passende tomt faller utenfor skattefritaket. Begrunnelsen for avgrensningen av jordbruksfritaket mot våningshus, er at boliger bør skattlegges uten hensyn til om bolighuset ligger fritt i kommunen eller om det er knyttet til en landbrukseiendom.
Kårbolig, annen bolig og hytter
Avgrensningen av jordbruksfritaket mot våningshus har ført til spørsmål om hvordan det forholder seg med kårboliger, andre boliger og hytter på jordbrukseiendommen. Finansministeren berører også dette i sitt skriftlige svar, se over:
(Dette vil) også gjøre seg gjeldende for andre boligeiendommer på en landbrukseiendom, som for eksempel kårboliger og utleiehytter.
Eiendommer som helt eller delvis brukes til annen type næringsvirksomhet
Jordbruksfritaket kommer ikke til anvendelse på eiendom som brukes til annet enn gårdsbruk eller skogbruk. Fritaket gjelder for den del av eiendommen som benyttes til plante- og dyreproduksjon. Norges Bondelag har i høringsuttalelse gått mot eiendomsskatt på naturgitte, ikke flyttbare ressurser. (Ot.prp.nr.77 (2005-2006)).
Dersom deler av gårdsbruk benyttes til annen type virksomhet, skal denne delen av eiendommen beskattes. Dersom det for eksempel drives hotell eller butikk på gården, skal deler som brukes til dette formål beskattes. Det samme gjelder hvis deler av eiendommen er skilt ut til tomteformål, eller eiendommen brukes til parkeringsplass, lager (av annet enn jordbruksprodukter), golfbane mv.
Finansdepartementet har i brev til Landssammenslutninga av vasskraftkommunar av 12.06.07 bemerket følgende:
Det er videre etter departementets mening naturlig å forstå bestemmelsen slik at det i utgangspunktet bare er driftsdelen knyttet til selve jord- eller skogbruket som er fritatt fra eiendomsskatteplikten. Bakgrunnen for dette er bl.a. at de deler av en landbrukseiendom som brukes til annen aktivitet enn landbruksdrift, ikke kan sies å bli drevet som jord- eller skogbruk. I tillegg vil en selvstendig, eiendomsskattemessig behandling av slik annen aktivitet medføre likebehandling med tilsvarende aktivitet i kommunen som ikke er lokalisert på en jordbrukseiendom. Videre vil også ulike jordbrukseiendommer med sammelignbar landbruksdrift likestilles eiendomsskattemessig, uavhengig av omfanget av eventuelle andre aktiviteter som blir drevet på eiendommen.
Departementets synspunkt innebærer dermed at annen aktivitet på del av en landbrukseiendom enn landbruksdrift, i utgangspunktet innebærer at denne delen av eiendommen ikke omfattes av fritaket i eigedomsskattelova § 5 bokstav h. Denne delen må i stedet vurderes etter de generelle reglene i eigedomsskattelova, herunder den beskatningshjemmelen den aktuelle kommunen har valgt.
Gartneri og planteskole
I statsbudsjettet for 2009 ble det innført et obligatorisk eiendomsskattefritak for gartnerier og planteskoler tilknyttet jord- og skogbruk. Selvstendige gartnerier og planteskoler, uten tilknytning til landbrukseiendom, omfattes ikke av forslaget. De samme hensynene presenteres da også for denne lovhjemmelen. Av hensyn til likebehandling av næringsdrivende, og for å unngå konkurransevridning, viser departementet til at et fritak for gartneri og planteskole ikke bør omfatte "eiendom hvor det drives virksomhet som alternativt kan skje gjennom et ordinært butikklokale eller næringsbygg mv", jf. Ot. prp. nr. 1 (2008-2009). Utsalgslokaler tilknyttet et fritatt gartneri, hvor en større del av salgsinntektene stammer fra salg av annet enn egenproduserte planter og grønnsaker, er derfor ikke omfattet av fritaket.
Hvordan skal takseringen skje?
Deler av gårdsbruk som ikke omfattes av landbruksfritaket, er gjenstand for taksering. Dette vil følgelig gjelde for boligenheter på eiendommen med passende tomt, samt arealer som brukes til andre formål enn jord- og skogdrift.
En måte å taksere våningshus og andre boliger på landbrukseiendom kan være å anvende samme prinsipper som for andre boligeiendommer og deretter gjøre et fradrag for konsesjonsplikten og delingsforbudet.
Deler av landbrukseiendom som brukes til annen næring enn jord- og skogbruk eller verk og bruk, må trolig takseres på samme måte som andre næringseiendommer eller verk og bruk i kommunen.